Bienes liv på Vulkan

Tekst: Lisa Ystgaard
Foto: Lisa Ystgaard

Det er mandag morgen på Vulkan. Det har akkurat blitt september, og med strålende soloppgang og frisk dugg i luften er det tid for å avlegge et besøk hos noen av Vulkans minste og mest hardtarbeidende beboere.

Vi møter birøkter Alexander Du Rietz ved bigården på taket mellom Mathallen og Dansens Hus. Han er initiativtakeren bak det som kanskje er verdens flotteste bikuber – to strålende kunstverk designet og produsert av Snøhetta. Etter en produktiv og god sommer er det tid for høsting av årets Vulkanhonning.

I dag skal vi starte med innhøsting av honning som skal rett inn på Mathallen, slik at alle løkka- og Oslobeboere kan nyte de edle dråpene.

Alexander har spesialisert seg på urban birøkt i Oslo samt tradisjonell birøkt på Hadeland – der han bor. Helt siden oppstart av b(i)edriften i 2013 har lidenskapen vært honningbiens viktige funksjon i vårt økosystem, og sammen med deres samarbeidspartnere har de satt norsk birøkt på verdenskartet.

Et vakkert bieventyr

Hele mitt bieventyr startet her i 2013. Da satte vi i gang med planleggingen av Vulkan bigård, og i 2014 kom de flotte bikubene på plass. Jeg jobbet opprinnelig i et IT-selskap, men jeg tenkte bare på biene – så i 2017 sa jeg opp jobben og gikk «all in» som birøkter.

Og det å være birøkter er en fulltidsjobb. Alexander har totalt 9 bigårder i Oslo, som til sammen utgjør 30 kuber. Sammen med bigårdene han har på Hadeland er det totalt 170 kuber å holde styr på. Det blir fort noen millioner bier å hanskes med – det bor ca. 200 000 bier på Vulkantaket alene.

– Hverdagen som birøkter handler mest om planlegging. Jeg bor én time utenfor Oslo og skal rekke innom flere bigårder rundt i byen, så det er tidlig på’n. Det viktigste er å være effektiv og prosessere bigården skikkelig, så jeg slipper å ta en ny tur før det egentlig er nødvendig, forteller Alexander.

Bisverming

På senhøsten er det ikke like hyppig med stell. Tiden på sesongen avgjør hva slags tiltak som må til. Fra starten av mai til slutten av juli krever det mye oppfølging og kontroll. Da er det birøkterens oppgave å begrense sverming, som kan oppstå når biene skal reprodusere seg og stikker av fra kubene. Det kan fort bli kaotisk og en litt spesiell opplevelse for de som måtte befinne seg i nærheten.

– Det har skjedd én gang her på Vulkan. Det var fint vær og mye folk, og det satte seg en stor klase bier på uteserveringen ved inngangen til Mathallen. Da fikk vi en fin overskrift i Aftenposten, ler birøkteren.

– Det krever sine tiltak å kontinuerlig passe på at slike ting ikke skjer igjen, så sommeren er litt mer travel enn høsten kan man si.

Bikube for «dummies»

Fokuset på bier og birøkting har økt betraktelig de siste årene, men ikke alle vet hvordan en bikube fungerer og hvilken funksjon biene egentlig har.

– En bikube består av en dronning i en koloni. Hun er mammaen til alle biene. 99% av biene i kuben er hunkjønn. De har roller som arbeiderbier, stellebier, vaktbier og trekkbier. Også har vi noen få mannlige bier som har én funksjon, og det er å parre seg – så er de «done».

Her snakker vi demokrati og rent dameregime. Det er, i motsetning til hva mange tror, ikke dronningen som bestemmer, det er et kollektivt regime hvor biene bestemmer i felleskap.

– Er det noe som er feil eller ikke fungerer som det skal, så endrer de oppgavene straks. Og er de ikke fornøyde med dronningen, bytter de henne ut. Biene er som dere skjønner veldig sosiale vesener, forklarer Alexander.

Over til Vulkanhonningen…

En bikube i Vulkan bigård produserer i gjennomsnitt cirka 35-50 kg honning hver sesong. Det er plantet bievennlige planter og blomster i blomsterbed oppe på taket, og biene finner også gode kilder til pollen, nektar og vann langs Akerselven, i Telthusbakken og rundt Gamle Aker Kirke.

Alexander kan fortelle at urban honning har en helt særegen og god smak. Flytende honning som selges i butikkene i Norge er oftest akasiehonning, det vil si importhonning. Norsk, tradisjonell honning egner seg ikke i flytende form – da sukrer den seg.

Honningen fra Oslo er en god lindehonning med tykkere konsistens og særegen smak.

Biene har en viktig funksjon både lokalt og globalt. Som de fleste vet er biene en svært viktig bidragsyter til maten vi spiser. På grunn av pollinering er en tredjedel av det vi spiser direkte eller indirekte avhengig av biene.

– Det sies at om biene forsvinner så har vi bare 3 år igjen å leve. Om det stemmer eller ikke får ekspertene avgjøre, men er det ingen pollinering så forsvinner enorme mengder av maten vi spiser. Det setter jo ting i perspektiv, sier en tankefull birøkter.

Bzzzzz…Tips fra Alexander

  • Plant bievennlige planter i hagen
  • Ikke klipp plenen så ofte, la den vokse litt. Og når du skal klippe plenen, gjør det på kvelden når biene ikke sitter på blomstene
  • Kjøp lokal honning, i det minste norsk honning. Her på Vulkan har vi egen honning – Vulkanhonningen – alle som bor i nærområdet bør kjøpe denne fremfor den honningen man finner i dagligvarebutikkene. Jeg kan garantere at den er mye mer smaksrik enn mye annet man finner på markedet
  • Du får kjøpt honning fra Vulkanbier i Mathallen hos Gutta på Haugen.

Bienes liv på Vulkan

Tekst: Lisa Ystgaard
Foto: Lisa Ystgaard

Det er mandag morgen på Vulkan. Det har akkurat blitt september, og med strålende soloppgang og frisk dugg i luften er det tid for å avlegge et besøk hos noen av Vulkans minste og mest hardtarbeidende beboere.

Vi møter birøkter Alexander Du Rietz ved bigården på taket mellom Mathallen og Dansens Hus. Han er initiativtakeren bak det som kanskje er verdens flotteste bikuber – to strålende kunstverk designet og produsert av Snøhetta. Etter en produktiv og god sommer er det tid for høsting av årets Vulkanhonning.

I dag skal vi starte med innhøsting av honning som skal rett inn på Mathallen, slik at alle løkka- og Oslobeboere kan nyte de edle dråpene.

Alexander har spesialisert seg på urban birøkt i Oslo samt tradisjonell birøkt på Hadeland – der han bor. Helt siden oppstart av b(i)edriften i 2013 har lidenskapen vært honningbiens viktige funksjon i vårt økosystem, og sammen med deres samarbeidspartnere har de satt norsk birøkt på verdenskartet.

Et vakkert bieventyr

Hele mitt bieventyr startet her i 2013. Da satte vi i gang med planleggingen av Vulkan bigård, og i 2014 kom de flotte bikubene på plass. Jeg jobbet opprinnelig i et IT-selskap, men jeg tenkte bare på biene – så i 2017 sa jeg opp jobben og gikk «all in» som birøkter.

Og det å være birøkter er en fulltidsjobb. Alexander har totalt 9 bigårder i Oslo, som til sammen utgjør 30 kuber. Sammen med bigårdene han har på Hadeland er det totalt 170 kuber å holde styr på. Det blir fort noen millioner bier å hanskes med – det bor ca. 200 000 bier på Vulkantaket alene.

– Hverdagen som birøkter handler mest om planlegging. Jeg bor én time utenfor Oslo og skal rekke innom flere bigårder rundt i byen, så det er tidlig på’n. Det viktigste er å være effektiv og prosessere bigården skikkelig, så jeg slipper å ta en ny tur før det egentlig er nødvendig, forteller Alexander.

Bisverming

På senhøsten er det ikke like hyppig med stell. Tiden på sesongen avgjør hva slags tiltak som må til. Fra starten av mai til slutten av juli krever det mye oppfølging og kontroll. Da er det birøkterens oppgave å begrense sverming, som kan oppstå når biene skal reprodusere seg og stikker av fra kubene. Det kan fort bli kaotisk og en litt spesiell opplevelse for de som måtte befinne seg i nærheten.

– Det har skjedd én gang her på Vulkan. Det var fint vær og mye folk, og det satte seg en stor klase bier på uteserveringen ved inngangen til Mathallen. Da fikk vi en fin overskrift i Aftenposten, ler birøkteren.
– Det krever sine tiltak å kontinuerlig passe på at slike ting ikke skjer igjen, så sommeren er litt mer travel enn høsten kan man si.

Bikube for «dummies»

Fokuset på bier og birøkting har økt betraktelig de siste årene, men ikke alle vet hvordan en bikube fungerer og hvilken funksjon biene egentlig har.

– En bikube består av en dronning i en koloni. Hun er mammaen til alle biene. 99% av biene i kuben er hunkjønn. De har roller som arbeiderbier, stellebier, vaktbier og trekkbier. Også har vi noen få mannlige bier som har én funksjon, og det er å parre seg – så er de «done».

Her snakker vi demokrati og rent dameregime. Det er, i motsetning til hva mange tror, ikke dronningen som bestemmer, det er et kollektivt regime hvor biene bestemmer i felleskap.

– Er det noe som er feil eller ikke fungerer som det skal, så endrer de oppgavene straks. Og er de ikke fornøyde med dronningen, bytter de henne ut. Biene er som dere skjønner veldig sosiale vesener, forklarer Alexander.

Over til Vulkanhonningen…

En bikube i Vulkan bigård produserer i gjennomsnitt cirka 35-50 kg honning hver sesong. Det er plantet bievennlige planter og blomster i blomsterbed oppe på taket, og biene finner også gode kilder til pollen, nektar og vann langs Akerselven, i Telthusbakken og rundt Gamle Aker Kirke.

Alexander kan fortelle at urban honning har en helt særegen og god smak. Flytende honning som selges i butikkene i Norge er oftest akasiehonning, det vil si importhonning. Norsk, tradisjonell honning egner seg ikke i flytende form – da sukrer den seg.

Honningen fra Oslo er en god lindehonning med tykkere konsistens og særegen smak.

Biene har en viktig funksjon både lokalt og globalt. Som de fleste vet er biene en svært viktig bidragsyter til maten vi spiser. På grunn av pollinering er en tredjedel av det vi spiser direkte eller indirekte avhengig av biene.

– Det sies at om biene forsvinner så har vi bare 3 år igjen å leve. Om det stemmer eller ikke får ekspertene avgjøre, men er det ingen pollinering så forsvinner enorme mengder av maten vi spiser. Det setter jo ting i perspektiv, sier en tankefull birøkter.

Bzzzzz…Tips fra Alexander

  • Plant bievennlige planter i hagen
  • Ikke klipp plenen så ofte, la den vokse litt. Og når du skal klippe plenen, gjør det på kvelden når biene ikke sitter på blomstene
  • Kjøp lokal honning, i det minste norsk honning. Her på Vulkan har vi egen honning – Vulkanhonningen – alle som bor i nærområdet bør kjøpe denne fremfor den honningen man finner i dagligvarebutikkene. Jeg kan garantere at den er mye mer smaksrik enn mye annet man finner på markedet
  • Du får kjøpt honning fra Vulkanbier i Mathallen hos Gutta på Haugen.

Se mer fra Vulkan

Byvettreglene

Hvordan er byen å bo i, og hvordan oppfattes den av folk som er på besøk? Har du tenkt over at vi som bruker byen, og som er glad i byen – vi er de nærmeste til å gjøre den hyggeligere?

Kompromissløs brunsj

Har du lyst å invitere med deg venner og familie til en brunsj utenom det vanlige, kan dere organisere en Mathall-variant av den “danske brunsjen”.

En smak av Vulkan – skjulte perler

Vi har samlet 10 skjulte perler på området som definitivt er verdt et besøk.