Et vakkert bieventyr

Hele mitt bieventyr startet her i 2013. Da satte vi i gang med planleggingen av Vulkan bigård, og i 2014 kom de flotte bikubene på plass. Jeg jobbet opprinnelig i et IT-selskap, men jeg tenkte bare på biene – så i 2017 sa jeg opp jobben og gikk «all in» som birøkter.

Og det å være birøkter er en fulltidsjobb. Alexander har totalt 9 bigårder i Oslo, som til sammen utgjør 30 kuber. Sammen med bigårdene han har på Hadeland er det totalt 170 kuber å holde styr på. Det blir fort noen millioner bier å hanskes med – det bor ca. 200 000 bier på Vulkantaket alene.

– Hverdagen som birøkter handler mest om planlegging. Jeg bor én time utenfor Oslo og skal rekke innom flere bigårder rundt i byen, så det er tidlig på’n. Det viktigste er å være effektiv og prosessere bigården skikkelig, så jeg slipper å ta en ny tur før det egentlig er nødvendig, forteller Alexander.

Bisverming

På senhøsten er det ikke like hyppig med stell. Tiden på sesongen avgjør hva slags tiltak som må til. Fra starten av mai til slutten av juli krever det mye oppfølging og kontroll. Da er det birøkterens oppgave å begrense sverming, som kan oppstå når biene skal reprodusere seg og stikker av fra kubene. Det kan fort bli kaotisk og en litt spesiell opplevelse for de som måtte befinne seg i nærheten.

– Det har skjedd én gang her på Vulkan. Det var fint vær og mye folk, og det satte seg en stor klase bier på uteserveringen ved inngangen til Mathallen. Da fikk vi en fin overskrift i Aftenposten, ler birøkteren.
– Det krever sine tiltak å kontinuerlig passe på at slike ting ikke skjer igjen, så sommeren er litt mer travel enn høsten kan man si.

Bikube for «dummies»

Fokuset på bier og birøkting har økt betraktelig de siste årene, men ikke alle vet hvordan en bikube fungerer og hvilken funksjon biene egentlig har.

– En bikube består av en dronning i en koloni. Hun er mammaen til alle biene. 99% av biene i kuben er hunkjønn. De har roller som arbeiderbier, stellebier, vaktbier og trekkbier. Også har vi noen få mannlige bier som har én funksjon, og det er å parre seg – så er de «done».

– Er det noe som er feil eller ikke fungerer som det skal, så endrer de oppgavene straks. Og er de ikke fornøyde med dronningen, bytter de henne ut. Biene er som dere skjønner veldig sosiale vesener, forklarer Alexander.

Over til Vulkanhonningen…

En bikube i Vulkan bigård produserer i gjennomsnitt cirka 35-50 kg honning hver sesong. Det er plantet bievennlige planter og blomster i blomsterbed oppe på taket, og biene finner også gode kilder til pollen, nektar og vann langs Akerselven, i Telthusbakken og rundt Gamle Aker Kirke.

Alexander kan fortelle at urban honning har en helt særegen og god smak. Flytende honning som selges i butikkene i Norge er oftest akasiehonning, det vil si importhonning. Norsk, tradisjonell honning egner seg ikke i flytende form – da sukrer den seg.

Biene har en viktig funksjon både lokalt og globalt. Som de fleste vet er biene en svært viktig bidragsyter til maten vi spiser. På grunn av pollinering er en tredjedel av det vi spiser direkte eller indirekte avhengig av biene.

– Det sies at om biene forsvinner så har vi bare 3 år igjen å leve. Om det stemmer eller ikke får ekspertene avgjøre, men er det ingen pollinering så forsvinner enorme mengder av maten vi spiser. Det setter jo ting i perspektiv, sier en tankefull birøkter.